Re: DEN NYE MEDISIN
Den nye medisinmannen - frelser eller forfører?
Latterliggjort, forfulgt og fortiet står Dr. Hamer fortsatt ved sin flengende kritikk av skolemedisinen, som en moderne misjonerende martyr, skriver avdelingsoverlege Elling Ulvestad ved avdeling for mikrobiologi og immunologi på Gades institutt ved Haukland Universitetssykehus.
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om denne saken
Publisert: 08. mar. 2003, 08:00
Oppdatert: 07. mar. 2003, 18:26
ELLING ULVESTAD
FORLEDEN BLE JEG gjennom to reportasjer i Bergens Tidende (6. og 7. november) gjort oppmerksom på den tyske legen Ryke Gerd Hamer, opphavsmannen til en ny forståelse av medisinen som han uten anstrøk av ydmykhet betegner som Den nye medisinen. Synspunktene som presenteres i artiklene var så pass oppsiktsvekkende og kontroversielle at jeg i nysgjerrighet oppsøkte Dr. Hamers offisielle internettside (http://www.newmedicine.netfirms.com/). På nettsiden gjøres det innledningsvis klart at selv om dr. Hamer er blitt latterliggjort, forfulgt og forsøkt fortiet av skolemedisinen, så står han fortsatt ved sine funn og teorier og fører ufortrødent videre sin epokegjørende forskning. Med andre ord - en moderne misjonerende martyr. På nettsiden finnes det ingen henvisning til publikasjoner som kan dokumentere Dr. Hamers påstander, men gjennom intervjuer, en ukebladartikkel, en biografi og et utdrag fra en bok får vi likevel så pass mye innsikt at det går an å vurdere synspunktene som fremsettes.
Ifølge Dr. Hamer er skolemedisin slik den blir praktisert i Norge og resten av verden på ville veier. Vel har skolemedisinen frembrakt mye kunnskap, men fortolkingen av kunnskapen er mangelfull og til dels direkte misvisende. Dette synet finner han daglige bekreftelser på gjennom legers manglende evne til å forstå, forutsi og behandle sykdommer som kreft, allergi, og revmatisme. Legene er kan hende dyktige til å påvise sykdommer, men den behandlingen de tilbyr hjelper som regel kun på symptomene - årsakene til sykdom blir ikke fjernet. For å kurere er identifisering og fjerning av årsak til sykdom viktig - og Dr. Hamer har funnet ut at sykdom, i all sin enkelhet, skyldes psykiske påkjenninger.
ET EKSEMPEL på hans utledninger kan beskrives ved et sitat fra bokutdraget: «En professor som var interessert i allergier beskrev dette godt med følgende eksempel: «Dersom du får et psykisk traume med en biologisk konflikt og en ku tilfeldigvis passerer, vil du utvikle allergi mot kyr, men dersom du setter tennene i en appelsin, vil du utvikle allergi mot appelsiner». Et annet fornøyelig eksempel, som sett fra den tradisjonelle medisinen er feil i nesten alle detaljer, er hans beskrivelse av hvordan vi får høysnue: «Høysnue var tidligere den vanligste allergien, men er det ikke lenger. Grunnen er enkel: den første kjærlighetsakten mellom unge mennesker foregikk tidligere i høystakker». Allergi fikk de unge dersom disse intime situasjonene ble avbrutt eller endte ulykkelig - altså et psykisk traume. At høysnue er vanligere nå enn før, og at barn hyppig er plaget med høysnue, er for Dr. Hamer uvesentlige detaljer.
Dr. Hamer tar også strupetak på den tradisjonelle medisinen ved å angripe den på dens mest suksessrike arena - forståelsen av at enkelte sykdommer er smittsomme og forårsaket av mikroorganismer. I sin bok viser han at mikrobiologer har misforstått sitt fag og at immunsystemet ikke eksisterer. «Mikrobene foranlediger ikke symptomene, men bidrar til å optimalisere tilhelingsfasen». «Det såkalte immunsystemet, forstått av oss som en armé som slåss mot kreftceller og mikrober i et storstilt slag, eksisterer ikke i denne henseende». Tvert imot, mikrobene som vi tror er sykdomsfremkallende er egentlig kroppens hjelpere i tilheling av sykdom. «Besatt av vår bakteriologiske og hygieniske tenkning har vi forsøkt å fjerne disse sesongarbeiderne fra kroppen». Han spekulerer endatil på om det ikke i enkelte tilfeller kan være nødvendig å infisere en pasient med tuberkulosebakterier for å hjelpe til med tilhelingen.
Dr Hamer hevder i sitt bokutdrag - som er rotete fremstilt, full av tekniske termer, og der han sterkt fremhever sin egen helterolle - at han gjennom grundig forskning har oppdaget fem biologiske lover som til sammen kan forklare all sykdom. Utledningen av disse lovene er «selvinnlysende og logisk i seg selv, og kan forstås og appliseres av alle normalt intelligente personer fordi den følger naturvitenskapens årsakslogikk». Følgelig er Den nye medisinen en ubestridt sannhet, og trenger «ingen dogmer, ingen hypoteser og ingen statistisk sannsynlighet» som dokumentasjon.
VED GJENNOMLESING av boksammendraget blir det for en skolemedisiner rett som det er nødvendig å heve øyenbrynene. Boken er full av eksempler fra den medisinske hverdag som Dr. Hamer gir en ny fortolkning. Til og med sykdomsbegrepet har han omdefinert: «Vi kan ikke lenger snakke om det (sykdom) i sin tidligere betydning men må, i stedet, kalle det «et formålsrettet naturprogram»». Videre skriver han at «Den nye medisinen åpner opp for en ny, kosmisk, gudelig dimensjon! Med ett skapes en forbindelse mellom det som kan utforskes vitenskapelig og det som kan kalles transcendentalt, supernaturelt, parapsykologisk eller forståelig fra et religiøst synspunkt». Ved hjelp av den femte biologiske loven kan vi endelig forstå at «vår medisinske tenkning og følelse inkluderer enhver elefant, bille, fugl og delfin; hver eneste mikroorganisme, plante og tre. Alt annet enn denne «kosmiske tenkning» i den levende naturens rammeverk kan ikke lenger aksepteres». «Fra guden Æsculaps prester har vi lært at legeprofesjonen alltid har vært en profesjon av prester. Etter at detaljene er slått fast vil biologi, human biologi og medisin bli klare, gjennomsiktige, og riktig forstått».
I et intervju med Bergens Tidende 6. november hevder en av Dr. Hamers disipler, Harald Bauman, at «Den nye medisinen er et komplisert system som må læres og forstås. Det har ingen hensikt å» tro» på den». Mitt forsøk på å forstå Den nye medisinen har strandet. Jeg har vansker med å forstå alle påstandene og omfortolkningene av biologiske fakta som Dr. Hamer og Harald Bauman kommer med. Nå har jeg også tidligere erfart at mennesker som tror sterkt på en sak, inklusiv meg selv, vanskelig lar seg overbevise av sine motstandere dersom man ikke engang er enige om hvilket ståsted man diskuterer fra. I så måte vil tilhengerne av Den nye medisinen sannsynligvis ikke kunne overbevises av saksopplysninger basert på tradisjonell forståelse av naturen. Jeg tror derfor at debatten mellom tradisjonelle medisinere og tilhengere av Den nye medisinen må ta for seg resonnementene de to gruppene fører. Dersom Dr. Hamers disipler skal kunne bli overbevist om at hans idégrunnlag er misvisende må de selv komme til en forståelse av at Dr. Hamers argumentasjon er selvmotsigende.
DET NYTTER IKKE for skolemedisinere å bruke som argument mot Dr. Hamer at han ikke er vitenskapelig i sin tilnærming til medisin. Dr. Hamer opererer i en helt annen dimensjon enn skolemedisinen, han vinner tilhengere ved å binde og forføre og ikke gjennom dokumentasjon. Han er også uredelig i sin argumentasjon, blant annet ved å konstruere stråmenn blant skolemedisinerne som han bekjemper - blant annet hevder han at medisinen av i dag fortsatt er opphengt i antikkens humoralbiologiske forklaringer, at vi ikke tar hensyn til at kroppen er et hele, og at vi ikke forstår og aksepterer at psyken kan påvirke kroppen!
Dr. Hamer har grepet tak i det faktum at tradisjonell medisin og biologi ikke har løsninger på alt. Dr. Hamer har en løsning som, etter min oppfatning, er utilfredsstillende og naiv. Ved hjelp av vilkårlig og friksjonsløs tenkning har han konstruert, ikke forsket, seg frem til et bilde av hvordan det er greit at biologien er ordnet. Der biologien ikke passer med hans tankeverden endrer han heller litt på omverden slik at alt passer. Dette verdensbildet prøver han å pådytte andre gjennom å forføre dem ved å henvise til sin egen «kompetanse» som professor og overlege - at han blir mistrodd av det etablerte gjør hans budskap bare mer spennende. Det forundrer meg at Dr. Hamers tilhengere, som sikkert har en sunn skepsis til biomedisinen, samtidig sluker Dr. Hamers alternative budskap. Jeg vil anbefale tilhengerne av Dr. Hamer å møte hans alternative fremstilling av medisinen med tilsvarende sunne skepsis.